Amming: Slik kommer du i gang, og hva du gjør når det butter
Inneholder annonselenker
«Amming er naturlig», sa de. Ingen nevnte at naturlig ikke betyr enkelt.
Og midt i alt dette sitter du der, klokken tre om natten, med en sulten baby og null søvn. Du har kanskje ikke drukket vann på timer. Du vet ikke om du gjør det riktig. Og alle rundt deg har en mening.
Ammingen er noe bare du kan gjøre. Men det betyr ikke at du skal gjøre det alene. Denne artikkelen er det vi skulle ønske noen hadde fortalt oss på forhånd.
Når barnet er klar for å starte med annen mat i tillegg til morsmelk, finner du oppskrift på hjemmelaget babymat du kan teste ut her.
Innholdsoversikt: Amming
Hva sier helsemyndighetene om amming?
Morsmelken er tilpasset babyen din. Den inneholder næring, antistoffer og byggesteiner kroppen trenger i den aller første tiden. Den tilpasser seg også etter hvert som barnet vokser.
Ifølge Helsenorge kan amming dessuten bidra til å forebygge fødselsdepresjon hos mor, og på lengre sikt redusere risikoen for brystkreft, eggstokkreft og diabetes type 2.
Morsmelk er ikke bare mat. Det er nærhet. Babyen kjenner lukten din, stemmen din og lyden av hjertet ditt – på samme måte som da barnet lå i magen din.
Trenger babyen noe i tillegg til morsmelk?
De første seks månedene gir morsmelk all næring og væske barnet trenger – med ett unntak: D-vitamin. Barn som ammes bør få D-vitamindråper fra de er ca. én uke gamle. Dette gjelder også barn som delammes. Snakk med helsestasjonen om riktig dose.
Ifølge Helsenorge er morsmelk den beste maten for spedbarnet. Men amming handler om mer enn mat – det er nærhet, trygghet og kontakt.
BBhugme er utviklet av kiropraktorer, testet av mødre. Den gir deg riktig støtte i nakke, rygg og skuldre mens du ammer.
Puten former seg etter kroppen din, knyttes sikkert rundt deg og passer ulike kroppstyper. Trekket er i Oeko-Tex-sertifisert bomull, er maskinvaskbart på 40 grader, og fyllet har antibakterielle egenskaper.
Du finner den hos Jollyroom.
Slik kommer du i gang. De første dagene med amming
Melkeproduksjonen starter i svangerskapet. Fra det øyeblikket babyen er ute, er kroppen klar til å amme. Men det betyr ikke at det alltid føles enkelt fra dag én.
Det er normalt at ammingen er kaotisk de første dagene. Uforutsigbar. At du ikke aner hva du gjør. Det tar tid for dere begge å lære seg dette.
Råmelken er det første babyen får
De første dagene produserer du råmelk. Den kommer i små dråper, og det er nok. Babyen er født med en «matpakke» og trenger ikke store mengder melk de første dagene. Råmelken inneholder antistoffer mot mange av infeksjonene du selv har vært utsatt for, og legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm.
Den modne melken kommer vanligvis 2-4 dager etter fødselen. Da merker du det fort.
Tilbakelent amming gir en god start
Mange syns tilbakelent amming er den mest naturlige måten å begynne på. Du legger deg bakover i en god vinkel, ikke flatt, men avslappet, og lar babyen ligge mot deg.
Tyngdekraften hjelper babyen til å finne brystet, og det er lettere å holde deg avslappet.
Ammehjelpen beskriver det slik: Kroppen din er startpunktet.
Babyen har instinkter som hjelper dem å finne veien til brystet.
Du trenger ikke styre alt.
Hvor ofte bør du amme?
De første ukene er det vanlig med 8–12 amminger i døgnet. Babyen bør få bestemme selv. Se etter tidlige tegn på sult, som kan være:
- raske øyebevegelser,
- at babyen sutter på hender eller gaper.
Mange tror de gjør noe feil når babyen vil spise igjen etter 40 minutter. Men nyfødte har små mager. Og noen dager føles det som om du ikke gjør annet enn å amme. Det er faktisk meningen.
Gråt er et sent sultesignal. Når babyen allerede gråter, er det vanskeligere å få et godt sugetak.
Huskeregel: Hyppig amming er nøkkelen til god melkeproduksjon. Jo oftere du ammer, jo mer melk produserer du. Du kan ikke amme for ofte.
Slik får du et godt sugetak – 6 steg
1. Forbered brystet
Hold tommelen og pekefingeren rundt areola (den mørke ringen rundt brystknappen) slik at du former brystet lett.
2. Åpne munnen
Hei babyens hode litt bakover og stryk forsiktig øverleppen med brystknappen din. Vent til munnen åpner seg vidt.
3. Plasser brystknappen riktig
Hold brystknappen litt over babyens øverlepp – ikke midt i munnen. Haken skal treffe brystet først, og nesen skal være fri.
Led med haken
Sikt underleppen bort fra areola og la babyen gå inn hake-først. Leppene skal bøye seg utover, som fiskelepper.
Sjekk sugetaket
Tungen skal være strukket frem, og brystet skal fylle babyens munn. Du skal se mer av areola over babyens overleppe, enn under. Babyen tar mer av undersiden av brystet inn i munnen.
Slik ser det ut når det går bra
Kinnene er runde og fulle. Du hører babyen svelge. Om du hører klikking eller smattende lyder kan det være lurt å justere sugetaket. Det kan være tegn på at babyen svelger luft, og det vil gi magevondt.
Hva er normalt, og hva er ikke normalt?
Det er mye som kan kjennes rart de første dagene. Noe er helt normalt. Noe er et tegn på at du bør få hjelp.
Dette er normalt
- Litt ømhet i brystknoppene de første dagene. Ammingen skal bli bedre etter hvert.
- Babyen vil amme veldig ofte, noen ganger hver time.
- Brystspreng er vanlig å få 2-4 dager etter fødselen, når melkeproduksjonen setter inn.
- At babyen sover mye de første dagene, men følg med på vektoppgang.
- At det tar 2-3 måneder (eller lenger) før ammingen føles naturlig og enkel.
Noen ganger gråter babyen. Du gråter også. Og plutselig sitter dere begge halvnakne i sofaen mens du prøver å huske når du sist drakk vann.
Det er ikke et tegn på at du feiler. Det er et tegn på at du er i den første, harde fasen.
Ta kontakt med helsestasjonen hvis
- Ammingen gjør vondt gjennom hele ammeperioden. Det kan være et tegn på at noe kan tilpasses.
- Babyen viser tegn på å få lite melk med få våte bleier og lite bæsj, kombinert med svak eller ingen vektoppgang.
- Du har feber, rødhet eller hard kul i brystet. Dette kan være brystbetennelse
- Du er usikker på om alt går som det skal
Vanlige utfordringer og hva du kan gjøre
Mange opplever utfordringer med ammingen i større eller mindre grad. Det er ikke et tegn på at du gjør noe galt.
Sårbare brystknopper
Sårhet de første dagene er vanlig. Men vedvarende smerter er et tegn på at sugetaket kan forbedres. Et godt sugetak betyr at babyen har hele brystknappen og mye av areola i munnen – ikke bare tuppen.
Be om ammeveiledning på sykehuset eller helsestasjonen. Et lite grep som justeres kan gjøre hele forskjellen.
Brystspreng og melkespreng
Brystspreng og melkespreng er ikke det samme. Brystspreng skyldes økt blodtilstrømming og ødemer i vevet – det skjer de første dagene etter fødselen. Melkespreng skyldes at brystene er fulle av melk, og kan komme litt senere i ammeforløpet.
Begge kan gjøre det vanskeligere for babyen å få godt tak. Amme hyppig er det beste tiltaket. For å mykne brystet kan du forsiktig stryke fra brystknappen og utover. Dette kalles lymfedrenasje. Hard massasje anbefales ikke.
Bekymring om melkemengden
Mange mødre er redde for at de ikke produserer nok melk. Ifølge Helsenorge kan de aller fleste produsere nok melk til barnet sitt. Tegn på at babyen får nok: god vektoppgang, og at babyen virker fornøyd etter ammingen.
Hvis du er usikker – ta kontakt med helsestasjonen. De kan hjelpe deg å vurdere ammeteknikk, utdrivingsrefleks og barnets utvikling.
Brystbetennelse
Brystbetennelse (mastitt) gir rødhet, varme, hardt eller hevet bryst, smerter og gjerne feber. Fortsett å amme etter barnets behov – å tømme brystet hjelper. Varme rett før amming kan gjøre det lettere å få ut melken.
Min erfaring med brystbetennelse, og tips
Når jeg fikk disse klumpene, gikk jeg rett i dusjen, satte dusjhodet rett mot brystet, og masserte direkte på klumpene. Melkeproduksjonen satte i gang, og da var det også lettere å løsne på klumpene.
Denne utfordringen er vanligere enn man skulle tro.
Jeg fikk dette med alle tre, så å forebygge ved å holde brystene varme med ammeinnlegg i ull er GULL. Anbefaler størrelse L, da det dekker de viktigste delene av brystet. Du finner ammeinnlegg hos blant annet Jollyroom og Apotekhjem.
Hvis du ikke blir bedre innen 12–24 timer, ta kontakt med legen. Bakteriell brystbetennelse skal behandles med antibiotika.
Nattamming: det ingen forbereder deg på
Babyen skiller ikke mellom dag og natt. Behovet for amming og nærhet er det samme døgnet rundt.
Det oppleves ofte vanskeligere om natten enn om dagen. Klokken tre er ikke det samme som klokken tre om ettermiddagen. Søvnmangelen sitter i kroppen. Du kan kjenne deg alene, selv om partneren ligger rett ved siden av deg.
Det er viktig å vite at nattamming er helt normalt og at det bidrar til god melkeproduksjon.
Ifølge Helsenorge vil de fleste brystbarn trenge nattamminger i lengre tid, særlig de første seks månedene.
Det partneren kan gjøre
Ammingen er noe bare du kan gjøre. Men all annen omsorg kan deles.
En partner kan hente babyen, legge den tilbake, bytte bleie, bringe deg vann, holde deg selskap. Disse tingene er ikke småting. De er det som gjør at du holder ut. Jo mer partneren vet om amming og morsmelk, jo lettere er det å støtte deg – og jo større er sjansen for at ammingen går bra, ifølge Ammehjelpen.
Ved å lese personlige fødselshistorier, kan du bli kjent med andre mødre og se hvordan deres første tid med den lille var.
Hvor lenge bør du amme?
Helsenorge anbefaler fullamming de første seks månedene. Etter det kan du fortsette å amme samtidig som du introduserer fast føde – gjerne til barnet er ett år eller lenger, om det fungerer for dere begge.
Men det er du og barnet som bestemmer. Noen ammer i noen uker. Andre i to år. Det er ikke en konkurranse.
Amming under nytt svangerskap
Det er mulig å amme under et nytt svangerskap, men det er vanlig at melkeproduksjonen går ned. Noen velger å avvenne barnet, andre fortsetter. Noen til og med som tandemamming etter at det nye barnet er født. Det er en personlig avgjørelse.
Når amming ikke fungerer
Noen ganger fungerer ikke amming, av ulike grunner. Det kan være medisinsk, det kan handle om situasjonen, det kan rett og slett handle om at du ikke vil eller ikke orker mer. Da er morsmelkerstatning svaret. Helsenorge er tydelig på dette:
Morsmelkerstatning er laget slik at barnet vil vokse og utvikle seg helt normalt. Du er ikke en dårlig mor fordi du ikke ammer.
Å være en god mor defineres ikke av om du gir barnet morsmelk eller morsmelkerstatning. Det handler om noe helt annet.
Hvem kan hjelpe deg?
Du trenger ikke finne ut av alt alene. Det finnes god hjelp som er både gratis og lett tilgjengelig.
- Helsestasjonen har ansvar for ammeveiledning i tiden etter at du kommer hjem. Ring dem hvis du er usikker. Det er det de er der for.
- Barselavdelingen kan du ringe i 14 dager etter fødselen med spørsmål om baby, amming og mating.
- Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som siden 1968 har gitt gratis støtte, informasjon og veiledning om amming og morsmelk. Du kan nå dem på telefon, e-post eller via sosiale medier.
- Jordmor eller helsesykepleier hjemme – ifølge anbefalingene skal helsestasjonen tilby hjemmebesøk av jordmor noen dager etter hjemkomst.
De første ukene er harde for de fleste. Selv om det føles slik klokken tre om natten.
Ofte stilte spørsmål om amming
Gjør det vondt å amme?
Litt ømhet de første dagene er vanlig. Men vedvarende smerter gjennom hele ammingen er ikke normalt – det er vanligvis et tegn på at sugetaket kan justeres. Be om hjelp fra jordmor, helsesykepleier eller Ammehjelpen.
Vet jeg om babyen får nok melk?
Tegn på at babyen får nok: god vektoppgang og jevnlig med bleier. Tegn på at noe kan være galt: få og tørre bleier, tiss og bæsj med svak vektoppgang. Er du usikker, ta kontakt med helsestasjonen.
Kan jeg amme hvis jeg er syk?
Ja, som regel. De aller fleste medisiner er trygge under amming, men sjekk alltid med lege eller apotek. Ammehjelpen anbefaler tryggmammamedisin.no for faglig veiledning om legemidler under amming.
Hva er forskjellen på brystspreng og melkespreng?
Brystspreng skyldes økt blodtilstrømming og ødemer, og skjer vanligvis de første dagene etter fødselen. Melkespreng skyldes at brystene er fulle av melk, og kan komme noe senere. Begge kan gjøre det vanskeligere for babyen å få godt tak – hyppig amming er det beste tiltaket.
Kan andre enn mor bruke ammeputen eller roe babyen?
Ja – en partner eller annen omsorgsperson kan roe babyen med nærhet, hud-mot-hud-kontakt og kjente lyder. Ammingen er noe bare du kan gjøre, men all annen omsorg kan deles.
Informasjonen i denne artikkelen er basert på råd og retningslinjer fra Helsenorge og Ammehjelpen. For spørsmål om din individuelle situasjon, ta alltid kontakt med din jordmor, helsesykepleier eller lege.
