Hva er barnas beste etter samlivsbrudd?

Når foreldrene velger å bo hver for seg, blir det ofte nødvendig å finne en løsning på hvor barna skal bo og hvordan samværet skal fordeles. Begrepet delt bosted refererer til en ordning der barnet bor like mye hos begge foreldrene, typisk 50/50.

Dette er en løsning som mange foreldre ser på som rettferdig, men det er viktig å vurdere hvordan denne ordningen påvirker barnas psykiske helse og trivsel.

En nylig studie (Morbech et al., 2024) viser at barn som bor i likt delt bosted generelt har like god psykisk helse som barn som bor fast hos én forelder, spesielt når konfliktnivået mellom foreldrene er lavt.

Hvordan påvirker foreldrekonflikter barns trivsel?

Foreldrekonflikter er en av de største faktorene som påvirker barns trivsel etter et samlivsbrudd. Når konfliktnivået mellom foreldrene er høyt, kan det føre til stress og utrygghet hos barna. Dette gjelder spesielt når konfliktene er vedvarende og intense.

I slike situasjoner kan en delt bostedsordning bli problematisk, da det krever høy grad av samarbeid og kommunikasjon mellom foreldrene.

Studier, inkludert den av Morbech og kolleger, viser at barn som lever i høy konflikt mellom foreldrene, kan oppleve betydelige belastninger, og disse barna er mer sårbare for utvikling av depressive symptomer og angst.

Fordeler og ulemper med delt bosted

Fordelene med delt bosted kan være mange. Det gir barnet mulighet til å opprettholde en nær relasjon med begge foreldrene, og det kan bidra til en følelse av stabilitet og trygghet når det er godt samarbeid mellom foreldrene.

Ifølge studien er barn i 50/50-delt bosted mindre utsatt for depressive og angstrelaterte symptomer sammenlignet med barn som har en annen ordning, spesielt når det er lite konflikt mellom foreldrene.

På den annen side kan delt bosted også medføre utfordringer. Hvis foreldrene bor langt fra hverandre, kan det føre til praktiske problemer for barnet, som lange reiseveier til skole eller fritidsaktiviteter.

Ustabilitet og hyppige endringer i miljøet kan også være stressende for barnet, spesielt dersom foreldrene har ulike regler og rutiner i de to hjemmene. Barn som bor fast hos én forelder, men har lite samvær med den andre, rapporterer ofte høyere nivåer av psykisk ubehag, ifølge studien.

Betydningen av barnets alder og utviklingsstadium

Barnets alder og utviklingsstadium spiller en stor rolle i hvor godt barnet takler en delt bostedsordning. Yngre barn kan ha større behov for stabilitet og faste rutiner, mens eldre barn kan være mer fleksible og tilpasse seg endringer lettere.

Det er viktig at foreldre vurderer barnets individuelle behov og tar hensyn til disse når de utformer en samværsordning. Studier, inkludert den nevnte av Morbech et al., viser at yngre barn ofte trenger mer kontinuitet i omsorgen, mens eldre barn kan ha bedre forutsetninger for å håndtere delt bosted.

Foreldrenes evne til samarbeid – en nøkkelfaktor

For at en delt bostedsordning skal fungere godt, er det avgjørende at foreldrene klarer å samarbeide på en god måte. De må kunne kommunisere effektivt, være enige om viktige avgjørelser, og være i stand til å legge konflikter til side til barnets beste.

Hvis foreldrene ikke klarer å samarbeide, kan delt bosted bli en kilde til ytterligere konflikter og belastninger for barnet. Forskningsresultatene understreker at barns trivsel i stor grad er avhengig av foreldrenes evne til å håndtere konflikter og samarbeide om barnas beste.

Når delt bosted kanskje ikke er det beste valget

Selv om delt bosted ofte anses som en ideell løsning, er det ikke alltid det beste alternativet for alle familier. I tilfeller der det er høyt konfliktnivå, eller der en av foreldrene har begrensede ressurser eller manglende evne til å ta vare på barnet, kan en annen ordning være mer hensiktsmessig.

Det viktigste er å finne en løsning som ivaretar barnets beste og sikrer deres trivsel og utvikling. Studien fra Morbech og kolleger viser at i familier med høyt konfliktnivå, kan en mer stabil bostedsordning hos én forelder være å foretrekke for barnets psykiske helse.

Hva viser forskningen?

Forskningen som er utført av Morbech et al. (2024) gir en omfattende innsikt i hvordan ulike bostedsordninger påvirker barns psykiske helse, spesielt i sammenheng med foreldrekonflikter. Studien delte bostedsordninger inn i fire kategorier basert på hvor mye tid barnet tilbringer hos hver av foreldrene i løpet av en typisk 14-dagers periode:

• Likt delt bosted: Barnet bor 50% av tiden hos hver av foreldrene. Dette var den vanligste ordningen i studien og omfattet 63,9% av familiene. Barn i denne kategorien viste generelt bedre psykisk helse når konfliktnivået mellom foreldrene var lavt.
• Asymmetrisk delt bosted: Barnet tilbringer mest tid hos den ene forelderen, men fortsatt mellom 36-49% av tiden hos den andre forelderen. 11,5% av familiene falt inn under denne kategorien. Barna her hadde noe høyere nivåer av depressive og angstrelaterte symptomer, spesielt når det var konflikt mellom foreldrene.
• Fast bosted hos én forelder med mye samvær: Barnet bor fast hos én forelder, men tilbringer mellom 16-35% av tiden hos den andre forelderen. Denne gruppen utgjorde 13% av familiene i studien. Disse barna opplevde mer psykisk ubehag sammenlignet med de i likt delt bosted, særlig ved høy foreldrekonflikt.
• Fast bosted hos én forelder med lite samvær: Barnet bor fast hos én forelder og tilbringer bare 1-15% av tiden hos den andre forelderen. Dette var tilfelle for 11,7% av familiene. Barna i denne kategorien rapporterte de høyeste nivåene av depressive og angstrelaterte symptomer, spesielt hvis foreldrekonflikten var høy.

Disse funnene indikerer at barn i likedelt bosted generelt har det bedre, både psykisk og følelsesmessig, spesielt når foreldrekonflikten er lav. Likevel viser studien også at asymmetrisk delt bosted og fast bosted hos én forelder med mye samvær kan fungere godt dersom konfliktnivået holdes lavt.

Ved høyt konfliktnivå ser det imidlertid ut til at en mer stabil løsning, med fast bosted hos én forelder, kan være mer gunstig for barnets trivsel.

Veien videre: Hvordan sikre barnas beste?

Som foreldre er det viktig å sette barnas behov først når man vurderer bosteds- og samværsordninger etter et samlivsbrudd. Det krever god kommunikasjon, samarbeid og en vilje til å sette barnas beste foran egne ønsker og behov. Gjennom åpen dialog og fleksibilitet kan man finne løsninger som fungerer godt for alle involverte parter. I denne prosessen kan det være nyttig å søke råd fra fagfolk, som familieterapeuter eller barnepsykologer, som kan hjelpe med å navigere de utfordringene som kan oppstå. Til syvende og sist er målet å sikre at barna har et trygt, stabilt og kjærlig miljø, uansett hvilken bostedsordning som velges.

Konklusjon

Delt bosted kan være en god løsning for mange familier etter et samlivsbrudd, men det krever nøye vurdering av barnets behov og foreldrenes evne til samarbeid. Forskning, som den fra Morbech et al., understøtter at barn som bor 50-50 i delt bosted generelt klarer seg godt, så lenge konfliktnivået er lavt og foreldrene samarbeider godt.

Ved å sette barnas trivsel og utvikling i fokus, kan foreldre finne den beste løsningen som gir barna et trygt og stabilt oppvekstmiljø.

• Kilde til denne artikkelen er fhi sin artikkel om barns psykiske helse og barnefordeling.
• Går du en tid i møte som aleneforelder? Her kan du lese mer om rettighetene som aleneforelder og hva du kan forvente.

Ofte stilte spørsmål om delt bosted og barnefordeling etter samlivsbrudd

• Kilder til svarene på ofte stilte spørsmål om delte bosted er:
  • Codex advokat familierettsadvokater om barnefordeling.
  • Help.no gir råd om delt bosted for barn ved samlivsbrudd.
  • Advokatfirmaet Rieber-Mohn om delt bosted og samvær.
  • Bufdir har også en oversikt med anbefalinger om bosted, samvær og fordeling etter samlivsbrudd.