Fødselsdepresjonen tok nesten over hverdagen
Innlegget er reklame for Moonboon og inneholder annonselenker.
Denne umiddelbare kjærligheten man føler for barnet sitt når det kommer ut og blir lagt på brystet, den kjente jeg. Men så skjedde det noe …
Jeg kom hjem og skulle forholde meg til et helt nytt menneske, skape oss en ny hverdag – samtidig som jeg skulle håndtere alt det som skjedde innvendig.
Det tok ikke lang tid før jeg begynte å kjenne på kroppen at noe ikke var som det pleide.

Det lå en slags sky over meg, og den usynlige ryggsekken ble tyngre for hver dag som gikk. Hodet ble tåkete, og jeg tenkte som alle andre at det bare var naturlig at hukommelsen ble dårlig – for hovedfokuset skulle jo uansett være på jenta mi!
Jeg følte meg selvfølgelig sliten, men det var også noe annet enn den typiske trøttheten som følger med de søvnløse nettene som nybakt forelder …en tomhet, kanskje. Eller en følelse av å ikke strekke til – til tross for at jeg var der, fysisk tilstede. Men mentalt var jeg i ferd med å miste grepet om hverdagen.
- Her kan du lese om hva som skjer hos jordmor etter fødsel. I Norge får du god oppfølging etter fødsel, og noe som avdekkes på en slik kontroll er blant annet om du er i ferd med å utvikle fødselsdepresjon.

Jeg hadde jo sett for meg at jeg skulle kose meg som mamma. Dette skulle være en periode fylt med glede og stolthet, men i stedet fyltes jeg opp med følelser som skyldfølelse og skam.
Jeg tenkte på alle som fortalte meg hvor fantastisk det var å bli mor, alle bildene av smilende mødre og rosenrøde babykinn som florerte på sosiale medier. Hvorfor følte jeg ikke slik? Hvorfor kunne ikke jeg kjenne på den overveldende gleden som alle snakket om? Det var som om noe inni meg blokkerte de gode følelsene.
Dagene gikk, men de gled bare forbi meg som i en slags tåke. Enkelte dager kjentes som om de aldri tok slutt. Alt virket som en uendelig liste av oppgaver – bytte bleier, mate, prøve å få sove litt mellom slagene – men ingenting av det ga meg glede. Jeg fant meg selv sittende med barnet i armene og tenkte: «Er dette alt?»
Jeg begynte å trekke meg unna alle rundt meg. Hver gang noen spurte hvordan jeg hadde det, svarte jeg kort og overfladisk. Jeg klarte ikke sette ord på det, ikke engang for meg selv. Det var som om jeg var fanget i min egen kropp, omringet av usynlige vegger, med en stille desperasjon som vokste dag for dag. Jeg følte meg så alene, til tross for at jeg visste at jeg hadde folk rundt meg som ønsket å hjelpe.
Men til slutt, en dag hvor alt føltes uutholdelig, bestemte jeg meg for å dele hvordan jeg hadde det med jordmoren min. Hun lyttet, virkelig lyttet, og for første gang på lenge følte jeg meg sett. Hun sa til meg at fødselsdepresjon er mer vanlig enn mange tror, og at jeg ikke var alene i det. Bare det å høre de ordene var en slags lettelse – jeg var ikke den eneste som følte meg slik.
Tror du at du kan ha fødselsdepresjon? Ta kontakt med jordmor eller lege for å finne ut hvordan du egentlig har det. Helsenorge har også skrevet grundig om hva du kan gjøre for å forebygge fødselsdepresjon og hvordan det kan behandles.
Med hjelp og støtte fra jordmoren og legen min, begynte jeg sakte å finne veien tilbake til meg selv. Det var en lang prosess, og det krevde både tid og krefter. Jeg lærte å være tålmodig med meg selv, og jeg tillot meg selv å føle det jeg følte uten å dømme. Noen dager var fortsatt tunge, men gradvis fikk jeg små glimt av den kjærligheten og gleden jeg hadde sett frem til å føle.

I dag kan jeg se tilbake på den perioden med en viss forståelse og medfølelse for den jeg var da.
Jeg ser på barnet mitt, som nå er på 16 år(!), og jeg kjenner på en takknemlighet for at jeg tok de første, små skrittene for å få hjelp. Fødselsdepresjon er noe mange går gjennom, men det snakkes så lite om. Derfor ønsker jeg å dele min historie – ikke for å gjøre noen ukomfortable, men for å vise at man ikke trenger å gå gjennom det alene.
Hvis du som leser dette, kjenner deg igjen, vit at du ikke er alene. Det finnes hjelp å få, og det finnes lys på den andre siden. Fødselsdepresjonen tok nesten over, men med god hjelp og tid fant jeg tilbake til meg selv – sterkere enn før.
Mer enn bare god søvnkvalitet

Slyngevugge – en trygg avlastning
For mange foreldre kan nettene med avbrutt søvn bli ekstra krevende, spesielt om man går gjennom fødselsdepresjon. Hengevuggen fra Moonboon gir en naturlig og beroligende vuggende bevegelse som hjelper babyen å finne roen og sovne på egen hånd.
Med jevn nattesøvn for barnet, kan du også ta deg dine egne verdifulle pauser som kan gi deg overskudd til å ta vare på deg selv og den lille.
Med Moonboons Essential Hengevugge får du en kvalitetsvugge i økologiske materialer som kombinerer komfort, sikkerhet, og ro – for deg og barnet ditt.