Positive fødselshistorier som inspirerer

Fødsel kan være en spennende og utfordrende opplevelse, men det finnes mange gode fødselshistorier som viser at det kan være både positivt og styrkende. Ved å lese positive fødselshistorier fra kvinner som har hatt positive opplevelser, kan du forberede deg mentalt og føle deg tryggere før din egen fødsel.

---

Kariannes fødselshistorie: En 60-timers fødsel med et godt utfall

Jeg har lyst å dele fødselshistorien min for å vise hvor viktig det er å være fleksibel når fødselen ikke går helt som planlagt. Det hjalp meg til å holde en positiv innstilling gjennom hele fødselen.

Forberedelser til fødselen

Graviditeten min gikk ganske greit, men jeg slet med bekkenløsning og kynnere. Bekkenløsningen startet tidlig i svangerskapet og ble verre i tredje trimester, men heldigvis ble det litt bedre rundt uke 34. Kynnerne mine var veldig sterke, og jordmødrene spøkte med at jeg snart skulle føde!

Jeg har alltid vært redd for å føde, så jeg bestemte meg tidlig for å lære mer om fødsel. Jeg meldte meg på et kurs om hypnobirthing, der jeg lærte teknikker for å slappe av og håndtere smerten. Mannen min ble også med på kurset som min fødselspartner. Det hjalp virkelig å ha ham ved min side hele veien.

I tredje trimester begynte jeg med daglige positive affirmasjoner, leste gode fødselshistorier og brukte meditasjoner fra Freya-appen for å slappe av. Jeg trente også bekkenmuskulaturen for å forberede kroppen på fødselen.

Fødselen setter i gang

Fødselen min startet på en uventet måte. På mandag morgen, i uke 37+6, våknet jeg klokka 04:00 og måtte plutselig på toalettet flere ganger. Jeg begynte også å kjenne lette kramper som lignet menstruasjonssmerter. Jeg vekket mannen min, og vi var begge usikre på om dette var starten på fødselen.

Riene kom langt fra hverandre, så sykehuset ba oss vente til jeg hadde tre rier på ti minutter, hver av dem skulle vare i ett minutt. Etter noen timer var situasjonen den samme, så jeg fortsatte å lytte til meditasjonene mine og prøvde å slappe av.

Et døgn senere hadde slimproppen ennå ikke kommet ut, og vannet hadde ikke gått. Neste morgen, nøyaktig klokka 04:00 igjen, våknet jeg med sterkere rier. Nå måtte jeg stoppe opp for å puste gjennom hver rie, og jeg ba mannen min om å trykke på korsryggen min. Dette hjalp meg veldig gjennom hele fødselen.

Da riene ble hyppigere, ringte vi sykehuset og dro inn for en sjekk. Til tross for over 26 timer med rier, var jeg bare én centimeter åpnet! Jeg var sjokkert over hvor mye ubehag én centimeter kunne gi og bestemte meg for at jeg trengte smertelindring for å komme meg gjennom resten av fødselen.

Den lange ventetiden

Jeg fikk en smertelindrende cocktail og en varmepute, og vi dro hjem igjen. Jeg klarte å slappe av litt og sove mellom riene. På kvelden begynte riene igjen å bli sterkere, så vi dro tilbake til sykehuset. Etter enda en sjekk fikk vi vite at jeg bare hadde åpnet meg til 2-3 centimeter etter halvannen dag med rier, men livmorhalsen var helt utslettet.

Til slutt, etter 48 timer, ble jeg flyttet til fødestua, og vi ba om epidural. Da den begynte å virke, kunne jeg endelig sove og hvile kroppen min. Epiduralen var en «walking epidural», så jeg kunne fortsatt bevege meg, men jeg trengte hjelp til å sette meg på huk eller gå på toalettet.

Endelig fremgang – 4 til 9 centimeter på to timer!

Etter hvile og bevegelse var jeg fortsatt bare fire centimeter åpnet. Etter 50 timer tilbød jordmødrene å ta vannet mitt for å få fart på fødselen. Vi vurderte risikoene i forkant og underveis, og etter å ha diskutert med jordmødrene, bestemte vi oss for å ta vannet.

Etter at vannet ble tatt, gikk alt mye raskere! På bare to timer åpnet jeg meg fra fire til ni centimeter, og kort tid etter begynte jeg å kjenne et sterkt trykk i bekkenet. Jeg fikk aldri den naturlige trangen til å presse, men rundt klokka 17:00 begynte riene å bli så intense at jeg måtte fokusere på pustingen min.

Babyens ankomst

Til slutt, etter 60 timer, ble den lille jenta vår født klokken 18:10. Det var det mest følelsesladde øyeblikket i livet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av lettelse da hun kom ut, og spesielt da morkaken også var ute. Jeg hadde valgt å få en oksytocin-injeksjon for å kontrollere blødningene etter fødselen, på grunn av familiens historie med lavt jernnivå.

Vi fikk forsinket avnavling, og jeg fikk holde babyen hud-mot-hud. Det var en så rolig og magisk stund. Selv om jeg fikk en liten rift, merket jeg det knapt takket være epiduralen.

Det øyeblikket de la babyen på brystet mitt, glemte jeg alt annet. Det føltes som om tiden stoppet. Jeg er utrolig takknemlig for mannen min, som hjalp meg gjennom hele fødselen, og for jordmødrene som gjorde opplevelsen så god som mulig. Hypnobirthing-kurset var en stor hjelp, og jeg tror virkelig at det bidro til en positiv fødselsopplevelse.

@thisistayrae

A snippet of our labour and birth experience ✨ Gosh this brings back all the emotions. About four hours after this, our beautiful baby girl came into the world. Such an incredible experience and something I truly feel so blessed to have gone through 💗 also – the song playing is one of the songs I played on repeat through my labour, and that I was listening to here 💕 #positivebirth #unmedicatedbirth #hypnobirthing #positivebirthstory #birthstory #birthstorytime #hypnobirth #unmedicatedlabor #laboranddelivery #labourandbirth #pregnancy #pregnanttiktok

♬ Heart Chakra – Beautiful Chorus

• Dette var 6 timer inn i en 10 timers lang fødsel. Riene mine var omtrent ett minutt lange og 2 minutter fra hverandre på dette tidspunktet.
• Jeg brukte hypnofødselsteknikker som musikk, pusten min, stemmen min ved å gi ut lave stønn og affirmasjoner for å komme meg gjennom smerten ved hver rie.
• Kort tid etter dette ble vi flyttet til fødselsrommet vårt, hvor ting virkelig økte i smerte og intensitet.
• I fødselsrommet fortsatte jeg å bruke teknikkene og brukte også eteriske oljer, svangerskaps-ballen vår og en TENS-maskin.
• Jeg arbeidet i ytterligere 4 timer etter dette, og fikk en umedisinert og inngrepsfri fødselsopplevelse, som jeg absolutt elsket og ville gjøre om igjen på et blunk.
• Jeg elsket hvordan jeg gikk gjennom hele forløpet og fødselen min, og det å være vitne til hva kroppen min var i stand til var så utrolig. Det er virkelig den mest styrkende og transformerende opplevelsen i livet mitt.

Her er teksten på engelsk, slik den står i TikTok-videoen:

• This was 6 hours into a 10 hour Labour. My contractions were about a minute long and 2 minutes apart at this point.
• I was using hypnobirthing techniques like Music, my breathing, my voice by letting out low moans, affirmations and pressure holds to get through the pain of each contraction.
• Shortly after this we were moved to our birth suite where thjings really ramped up in pain and intensity.
• In the birth suite I kept using these techniques and also used essential oils, our pregnancy ball, and a TENS machine.
• I laboured for another 4 hours after this, and was able to have an unmedicated and intervention free birth experience, which I absoulutely loved and would do over again in a heartbeat.
• I loved my Labour and birth and witnessing what my body was capable of was so Incredible. Truly the most empowering and transformative experience of my life.

---

• Lyst å lese fødselshistorier som involverer keisersnitt? Både planlagte- og ikke like planlagte keisersnitt? Her finner du de!

Gode fødselshistorier – Cecilie og babyen Olivia

Jeg vil gjerne dele min fødselshistorie i håp om at den kan gi andre trygghet og inspirasjon, spesielt når ting ikke går helt som planlagt. Det er viktig å ta informerte avgjørelser under fødselen, og for å sikre at du føler deg komfortabel med valgene du tar.

Fødselens start

Lille Olivia kom til verden på en mandag, men allerede på fredagen merket jeg at vannet mitt begynte å gå – veldig sakte. Det lekket litt over hele helgen, så på søndag dro vi til sykehuset for å sjekke at alt var i orden, spesielt siden jeg ikke kjente noe til rier eller sammentrekninger.

Babyen hadde det fint da de sjekket på monitoren. Etter en undersøkelse og test, bekreftet jordmoren at vannet mitt hadde gått. Hun sa rett ut: «Ok, da skal vi legge deg inn og starte igangsettingen». Jeg fikk panikk, for igangsetting var noe jeg ikke hadde sett for meg eller ønsket. Heldigvis husket jeg B.R.A.I.N.-verktøyet mitt og fant ut at det var en liten risiko for infeksjon hvis fødselen ikke kom i gang etter at vannet hadde gått. Etter en prat med legen, ble vi enige om at jeg skulle komme tilbake neste morgen klokken 08:00 for igangsetting hvis ingenting hadde skjedd i mellomtiden. Selv om jeg var litt skuffet, ønsket jeg ikke å øke risikoen for komplikasjoner.

Endelig rier!

Klokken 01:00 på mandag våknet jeg av små rier – jeg kunne nesten ha grått av glede. De var ikke sterke nok til å vekke mannen min ennå, så jeg sov litt til. Da jeg våknet igjen klokken 04:00, visste jeg at jeg ikke kom til å få sove mer. Jeg vekket mannen min, åpnet Freya-appen, og oppdaget at jeg var i aktiv fødsel! Jeg tok på meg TENS-maskinen* og spiste litt te og toast mens vi forberedte oss rolig på å dra til sykehuset.

Vi ankom sykehuset klokken 08:00, akkurat som planlagt. Jordmoren vår møtte oss og tok oss med til fødestuen. Jeg følte meg ganske fornøyd da jeg kunne si til henne at jeg ikke trengte å bli igangsatt fordi riene mine allerede hadde startet.

Da de undersøkte meg, var jeg fem centimeter åpnet! Jeg var så stolt av at jeg hadde kommet så langt bare ved hjelp av appen og TENS-maskinen*. Jeg følte at jeg hadde full kontroll og at alt gikk bra.

Noen utfordringer underveis

Under undersøkelsen sa jordmoren at jeg fortsatt hadde litt fostervann igjen, og hun ville bruke en liten krok for å ta det. Hun nevnte også at babyen kunne få en liten skramme på hodet. Jeg skulle ønske jeg hadde stoppet opp for å stille flere spørsmål, men jeg var så lettet over at fødselen var i gang at jeg ikke tenkte på det som et inngrep. Dette er den delen av fødselen jeg lenge følte meg urolig over, men med tiden har jeg akseptert det og valgt å fokusere på de positive sidene av opplevelsen.

Etter at vannet ble tatt, ble riene mine mye sterkere på kort tid, og det kastet meg litt ut av balansen jeg hadde hatt. Jeg rakk å tilbringe litt tid i fødebassenget, men resten ble en tåke. Etter mye lystgass og morfin var jeg endelig ti centimeter åpnet, men jeg var helt utslitt og sovnet mellom riene.

Selv om jeg hadde presset i en time, kom jeg ikke nærmere å få babyen ut. Legen kom inn for å undersøke meg, men jeg var så ubehagelig at han ikke kunne fullføre undersøkelsen. Han sa raskt at jeg måtte til operasjonsstuen. Jordmoren min var ikke helt enig og mente han burde fullføre undersøkelsen, men legen snakket allerede med meg og mannen min om å gi meg epidural og hjelpe babyen ut.

Epidural og forløsning med tang

Selv om det ikke var den naturlige fødselen jeg hadde sett for meg, følte jeg meg trygg på at valget om å ta epidural ville gi meg en sjanse til å være mer til stede under fødselen. Vi ble enige om å gå videre med epidural, og etterpå følte jeg meg mer avslappet. Mannen min var ved min side hele tiden, og teamet på sykehuset var fantastiske til å forklare hvert eneste steg.

Klokken 17:03 kom endelig vår lille jente til verden ved hjelp av tang. Enten var hun sta, som mammaen sin, eller så hadde jeg ikke nok krefter til å presse henne ut, men jeg var bare så glad for å få holde henne.

Etter fødselen

Jeg visste ikke før senere at jeg hadde blitt klippet (fått episiotomi), at morkaken min hadde revnet litt, og at jeg hadde mistet 1,3 liter blod. Dette påvirket meg en stund etter fødselen, spesielt med amming og at jeg følte meg svak, men nå går alt bra, og jeg ammer fortsatt mens vi også har begynt med fast føde.

Olivia er nå 7,5 måneder gammel, og vi har hatt en fantastisk tid med henne, full av oppturer og nedturer. Det har tatt tid å finne meg til rette i rollen som mamma, men ved å dele historien min håper jeg at jeg kan finne litt avslutning og fokusere på de mange positive sidene ved fødselen.

Hva jeg har lært:

• Jeg unngikk igangsetting ved å bruke B.R.A.I.N.-verktøyet
• Jeg kom meg til fem centimeter åpning på egenhånd (ja, jeg er stolt av det)
• Jeg følte meg styrket til å ta de riktige avgjørelsene for meg og babyen
• Babyen min kom trygt til verden og er frisk og glad

---

Linas ni dager lange fødselshistorie

Lina deler sin historie for å vise hvordan forberedelse, tålmodighet og en støttende fødselspartner kan bidra til en positiv opplevelse, selv når ting ikke går helt som planlagt.

Forberedelser til fødselen

Etter en anbefaling fra et familiemedlem tidlig i svangerskapet, meldte Lina og mannen hennes seg på et fødselsforberedende kurs ved 12 ukers graviditet. Hver helg brukte de tid på å se kursvideoene, notere seg viktige punkter og øve på teknikkene de lærte. Lina beskriver det som en styrkende opplevelse å få innsikt i den fysiologiske og instinktive prosessen rundt fødsel. Hun lyttet daglig til bekreftelsene i kursmaterialet og brukte Freya-appen for å øve på pusteteknikkene sine.

Paret bestemte seg tidlig for at de ønsket en hjemmefødsel, og de ble oppmuntret da de delte dette med jordmoren sin, som selv hadde hatt hjemmefødsler og var en stor støttespiller. De kjøpte et fødekar og satte opp fødselsplassen hjemme for å visualisere hvordan det hele kunne foregå. Heldigvis hadde Lina en lavrisikograviditet, og babyen lå med hodet ned fra uke 25, noe som ga henne håp om at barnet ville forbli i riktig posisjon for fødselen.

Hun opplevde mye kynnere fra uke 24, og disse ble mer hyppige og intense mot slutten av svangerskapet. Lina så på dette som en god mulighet til å øve på de teknikkene hun hadde lært.

Fødselens begynnelse

Den 20. desember våknet Lina klokken 02:00 med intense kramper, og hun visste med en gang at dette var noe annet enn kynnerne hun hadde hatt tidligere. Hun lå i sengen og fokuserte på pusten sin. Etter hvert som morgenen gikk, kjente hun at riene ble sterkere og kom med omtrent 15 minutters mellomrom. Hun bestemte seg for å fortsette med dagens planer og dro til butikken med moren sin. Mens de gikk rundt i butikkene, merket hun at riene ble hyppigere, så hun begynte å tidfeste dem. Riene varte i rundt ett minutt og kom med syv minutters mellomrom.

Da Lina kom hjem, bestemte hun seg for å gjøre hoftesirkler på fødeballen sin mens hun øvde på pusteteknikkene. Klokken 16:45 registrerte hun tre rier i løpet av ti minutter på Freya-appen, og både hun og mannen hennes ble begeistret over at fødselen trolig var i gang!

Mannen hennes begynte å pumpe opp fødebassenget og ringte til fødeavdelingen. Selv om personalet var svært hjelpsomme, fikk de beskjed om at det ikke var nok tilgjengelig personell til å støtte en hjemmefødsel denne vakten. De rådet dem til å pakke en bag og dra til fødeavdelingen på sykehuset, der de ville gjøre sitt beste for å skape en atmosfære så nær hjemmefødsel som mulig. Lina følte seg litt skuffet over dette, men hun minnet seg selv raskt på at det viktigste var at de hadde et støttende team, uansett hvor fødselen skulle skje.

• Kjendisfødsler er ikke noe annerledes enn andres fødsler. Noen er dramatiske, andre er helt normale fødsler. Her kan du lese mer om fødselshistorien til noen av Norges største kjendiser.

Sykehusopphold og langvarig fødsel

Da de ankom fødeavdelingen, ble de møtt av en vennlig jordmor som begynte å overvåke Linas fremgang. Rommet var rolig og behagelig, med telys tent og fødebassenget klart. Etter et vaktskifte tilbød den nye jordmoren å gjøre en vaginal undersøkelse for å sjekke hvor langt Lina hadde kommet. Undersøkelsen viste at hun ennå ikke var åpnet. Jordmoren foreslo at de dro hjem igjen for å slappe av og la fødselen fortsette naturlig. Lina og mannen hennes fulgte rådet og dro hjem.

Neste morgen hadde hun en rutinekontroll hos jordmor og bestemte seg for å gå, i håp om at noe hadde endret seg siden kvelden før. Lina ble oppmuntret da hun fikk vite at livmorhalsen hennes nå var myk, og at hun var én centimeter åpnet. Babyens hode lå dypt i bekkenet, noe som Lina håpet ville hjelpe henne med å åpne seg mer. Selv om hun ikke forventet en lang fødsel, skulle hun snart lære betydningen av tålmodighet.

«Fødselen min startet den 20. desember, og babyen min ble født den 29. desember – ni hele dager med kraftige rier.»

I løpet av de neste dagene dro Lina tilbake til sykehuset både den 24. og 27. desember for overvåking for å sikre at babyen fortsatt hadde det bra. Den 27. desember klokken 01:00, etter ytterligere overvåking og en ny undersøkelse, fikk hun vite at hun fortsatt ikke hadde åpnet seg mer, og at hun nå var fysisk utmattet.

På dette tidspunktet ble hun tilbudt en igangsetting (induksjon), der de ville bruke en 24-timers pessar for å stimulere livmorhalsen til å åpne seg, slik at de kunne forsøke å ta vannet hennes og få fødselen i gang. Lina og mannen hennes diskuterte det sammen og bestemte seg for at dette var verdt et forsøk.

De dro tilbake til sykehuset klokken 16:00 for igangsetting, og Lina måtte bli værende på avdelingen over natten på grunn av avstanden til sykehuset. Riene ble raskt mer intense, og Lina kjente at hun over-kontraherte og hadde problemer med å gå. Likevel holdt hun seg i bevegelse, fast bestemt på at det å være oppreist, fremoverlent og åpen var best for henne. Hun tok paracetamol for å lette ubehaget.

Neste morgen kom mannen hennes tilbake til avdelingen og satte på tens-maskinen hennes. Lina hadde ventet med å bruke den til hun virkelig trengte det, og lettelsen var enorm. På ettermiddagen dro de ned til igangsettingsrommet for å se om det hadde skjedd noen fremgang, men dessverre hadde hun fortsatt ikke åpnet seg mer.

Selv om hun visste at igangsettinger ikke alltid gikk etter planen, følte Lina seg skuffet over resultatet. Hun fikk tilbud om en 6-timers pessar for et nytt forsøk, men de bestemte seg for å takke nei. Etter en god middag bestemte Lina seg for å snakke med teamet om å velge keisersnitt.

De diskuterte ulike alternativer for en vaginal fødsel, men Lina følte at et keisersnitt ville gi henne den beste muligheten til å ønske babyen velkommen på en trygg måte, mens hun fortsatt var våken og til stede i øyeblikket.

Fødselen nærmer seg

Den 29. desember, etter en lang dag med venting og kraftige rier, ble Lina og mannen hennes endelig kalt inn for å gjøre seg klare til keisersnitt. Akkurat da hun skulle på toalettet, gikk slimproppen – typisk nok! Lina så dette som et tegn på at babyen nå var klar til å komme.

Da de kom inn på operasjonssalen, satte de på fødsels-spillelisten, og stemningen i rommet føltes som en feiring etter ni lange dager med rier og venting. Selv om babyens hode hadde satt seg fast i bekkenet, ble hun hjulpet ut med tang.

«Babyen vår ble født klokken 19:19, og vi fikk forsinket avnavling og umiddelbar hudkontakt gjennom hele operasjonen. Det var så vakkert å holde hennes lille kropp mot brystet mitt.»

Til tross for en lang fødselsprosess, ser Lina tilbake på fødselen som en styrkende og vakker opplevelse. Med riktig forberedelse, støtte og tålmodighet ble fødselen en positiv opplevelse hun aldri vil glemme.

Lyst å dele din fødselshistorie med oss og få tilsendt en nyfødtgave? Send oss en e-post til: post@familiestart.no

---

Ofte stilte spørsmål om positive fødselshistorier